Pihl AS

Jeg viser til fakturaen av 11 dm, som jeg har mottatt i dag, på serviceavgift for inneværende kalenderår for hytte nr 433 og til det vedlagte brevet av 21 dm, bl a med nærmere beskrivelse av påstått hjemmel for kravet.

Det framgår av tomtefesteloven pgf 1 at også bruksrett til grunn som skal brukes som adkomstvei faller inn under loven, dvs at festeavgiften ikke kun dekker tomteleie.   Den omstendighet at det til en festetomt også ligger rett til å bruke opparbeidet adkomstvei, må anta å ha betydning for tomtas verdi, dvs grunnlaget for å beregne festavgiften.  Dermed vil del av festeavgiften gjenspeile denne merverdien som bruksretten til vei innebærer, bl a med den konsekvens at bortfester ved festeavgiften også får delinndekket sine utgifter til driften av adkomstveien.

Det følger av ovennevnte at det ikke er dekkende å gjøre gjeldende at «festeavgiften dekker ikke kostnader til drift av fellestiltak som veger…».  Uansett; bruken av adkomstveien har skjedd over en slik sammenhengende årrekke uten å betale særskilt vederlag at dette gir grunnlag for selvstendig rettserverv for fortsatt bruk på samme vilkår, dvs uten serviceavgift.

I festekontrakten fra 1963 for hytte  nr 433, som bruker Ringveien og Øvre Vardevei som adkomstvei, er det ikke tatt forbehold om at bortfester (senere) kan kreve særskilt avgift for bruksretten til de nevnte veiene som adkomstvei til tomta.  Slikt forbehold var heller ikke tatt i den opprinnelige festekontrakten fra 1939.

Der forholdene ligger slik an som for mitt vedkommende, må det bero på misforståelse å påberope veiloven pgf 54som hjemmel for å kreve serviceavgift, jf presiseringen i første avsnitt av at loven ikke medfører endringer i «rettar som måtte vere vunne» – uavhengig på hvilken måte, det være seg f eks ved avtale eller hevd.

Så vidt jeg forstår, gjøres det ikke forsøk på å begrunne den delen av serviceavgiften som kalles «Div» med kr 20, formentlig på bakgrunn av at kravet ikke kan begrunnes, dvs at (heller) det ikke kan forankres i «formell lovhjemmel».

Min konklusjon er at det mottatte kravet bestrides, dvs at fakturaen ikke vil bli betalt. Subsidiært tas forbehold om å gjøre gjeldende at det er udokumentert og for stort.

Hilsen Dyre Østby

Dyre Østby
Advokat med møterett for Høyesterett

Postboks 1 – 2301 Hamar

Tlf 62 55 62 00 / Faks 62 55 62 10

post@ostbyaarskog.no / www.ostbyaarskog.no